Tiden leger alle sår sies det, men noen arr kjennes for alltid..
I dag er det 24 år siden pappaen min døde.
En meningsløs ulykke rev han bort så alt for tidlig. Tror aldri jeg kommer til å synes at det er greit at han ikke har fått være her sammen med oss.
Tok med meg minsten på kirkegården i dag, og tente et lys. En diger fullmåne i skumringen fulgte med.
Savner deg pappa.<3
Hei!
SvarSlettTakk for omtenksom kommentar inne hos meg.
Føler meg deg i tapet av din far. En elsket far er jo en elsket far, og vil jo være savnet selv om år har gått, tenker jeg. Jeg er så heldig at jeg har mine foreldre ennå.
Ja, det er vondt å miste et barn, og helt sikkert vondt å miste et tantebarn også. Må være vanskelig for dere som står igjen, på en måte, har jeg tenkt...dere lever jo med en sånn balansegang mellom tillate dere selv å bare være lykkelig og skulle forsøke å vise medfølelse... Jeg forsøker å formidle dette til foreldrene til mitt tantebarn, og håper frykten deres fo rå si og gjøre "noe galt" slipper taket ettehvert....vi er jo bare mennesker alle sammen.
Ønsker deg en fin førjulsnatt, ser klokken er blit tmye her, og en god onsdag imorgen!